1. okt, 2020

Hu hei, som dagene flyr - sist jeg skrev i loggen, var 16. august. 16. august! Hjelpe og trøste 😲. I dag er det 1. oktober - hvor er dagene blitt av? 

Den 22. september anså jeg meg såpass ferdig med førsteutkastet at jeg sendte det inn til min skrivecoach, Ingelin Røssland. Det er noen scener som mangler på slutten, så hun ville at jeg skulle lage en oversikt over det jeg tenker skal være sluttscenene. Det gjorde jeg og sendte det av gårde. Så nå har jeg tatt pause i skrivingen, og det er egentlig ganske deilig. Nå skal manuset få modnes før jeg tar det frem igjen og gyver løs på andreutkastet. Tenk om jeg blir ferdig med det før sommeren? Nei, det tør jeg nesten ikke å håpe på. Jeg har masse researchstoff fra i sommer som skal skrives inn, spesielt i begynnelsen, så det kommer til å bli en del omskriving. Det er nå det virkelige arbeidet begynner. 

Før jeg sendte fra meg manuset, hadde jeg samskriving med en av de andre kursdeltakerne hos Ingelin. Vi var på hver vår hytte (vel, hytte er kanskje ikke helt korrekt for mitt vedkommende, jeg var i skrivehula mi i Sulis, som er en leilighet i et borettslag) på hver vår kant av landet. Vi startet dagene med å snakkes på FaceTime om hvor langt vi var kommet og hva som var planene videre. Så ble vi enig om hvor lenge vi skulle skrive, og så snakket vi på FaceTime igjen, før vi tok en ny skriveøkt. Du verden, så effektivt det var. Jeg gjorde meg ferdig med førsteutkastet (vel, nesten ferdig, da) på den måten. Vi leste det vi hadde skrevet høyt til hverandre, og gav hverandre konstruktive tilbakemeldinger. Det var virkelig matnyttig, og så kjekt å strukturere seg på den måten.

Så om du skriver og har noen du kan avtale samskriving med, så anbefaler jeg det absolutt. Jeg har ei skrivevenninne også, der vi gjør det samme. Noen ganger treffes vi fysisk også. Det er enda mer gull verdt. Så, altså, samskriving er tingen. Forutsatt at man klarer å være strukturert, og ikke la tiden fly bort i skravling om andre ting. 

Lykke til med skrivingen din 🙂

 

16. aug, 2020

Det ble ingen dag 6 og 7 i skriveuka. Hverdagen tok meg, og så dro vi til Finnmark på research den samme dagen som mine kjære reiste sørover. Men jeg har jobbet med manuset mens vi har vært på tur. I tillegg til salg av den forrige boken, Ildtunger. Det har vært en intens jobbsommer, samtidig som det har vært utrolig gøy og givende.

Jeg har fått satt overskrift på alle scenene i manuset, slik at jeg lett kan navigere i dokumentet. Det gjør det hele så mye enklere, nå som jeg skal skrive nye scener for å fylle ut historien. I og med at jeg dermed også har lest gjennom hele manuset, som nå består av snart 53 000 ord, har jeg også fått en klarhet i hva som mangler. Så nå er det bare å skrive i vei. I dag fikk jeg ned 1086 ord i en fei, og da er det gøy å skrive, når ordene flyr gjennom fingrene nesten uten å ha vært innom stasjonen i hjernen. Og da kjenner jeg inspirasjonen komme også. Jeg må innrømme at det har vært en tung skrivevinter og -sommer. Nå håper jeg at dagen i dag var det som skulle til for at jeg flyter videre gjennom førsteutkastet, uten noen særlige hindringer. 

Ha en god dag der du er. Og skriver du, så gi deg aldri, selv om det i perioder er tungt. 

 

17. jul, 2020

"Møter du opp hver dag?" Det er min skrivementor, Ingelin, som spør på denne femte dagen i skriveuka. Stiller jeg opp for meg selv? Gjør jeg det jeg har planlagt? Følger jeg rutinene mine? Svaret mitt er ja. Og nei. De fleste dager gjør jeg det. Jeg står opp. Spiser frokost. Leser boken. Og så jobber jeg med manuset. Men så er det noen dager jeg ikke gjør det. Sånn som i morgen. Og i overmorgen. Da går det ikke, for da har jeg to smårollinger i huset. Barnebarna på tre og fem er kommet tilbake etter en roadtrip i Lofoten og Vesterålen sammen med foreldrene. Og da blir alt som heter vaner og rutiner og skrivetider forstyrret. Så hjeg har dager der innarbeidete rutiner blir avbrutt av hverdagen. Det viktige er, syns jeg, for min egen del, i hvert fall, at jeg ikke lar meg stoppe av det. Jeg vet at det er slik. Det må jeg akseptere. Og så henter jeg meg inn når den vanlige dagen kommer tilbake, og fortsetter der jeg måtte stoppe. Men jeg MÅ ikke la avbruddene ødelegge for meg. Da er det kjørt. Så jeg må innrømme at jeg er spent på om jeg klarer å få skrevet noe mens jeg er på researchtur til Finnmark. Uansett så kommer jeg til å jobbe med manuset. Research er også jobb. 

I dag har jeg fortsatt med å lage oversikt, pluss at jeg har skrevet underveis, og 51 000 ord ble passert. Nå er det kvelden. Sees i morgen. 

 

16. jul, 2020

Ingelin oppfordrer oss til å lage ritualer for å verne om skriverommet, den kreative kraften i oss. Det blir samme prinsippet som med Pavlovs hunder, på en måte. Du vet dem som fikk mat hver gang en lampe lyste, og etter hvert begynte de å sikle bare de så lyset, fordi de lærte seg at lys betydde mat. Ritualer i forbindelse med skrivingen skal lære meg at akkurat dette ritualet betyr at nå begynner skrivingen. Dermed settes den kreativene prosessen i gang. 

Mine ritualer er ikke noe annet enn at jeg står opp og spiser frokost mens jeg leser bok. Når jeg legger boken fra meg, kan skrivingen starte. Mer hokus pokus enn det trenger det ikke å være, men dette gjør jeg hver eneste dag. Nesten. Og det hjelper: Når jeg legger fra meg boken er hodet mitt innstilt på at jeg skal skrive. Hvis jeg ikke gjør det, merker jeg veldig godt at det er noe som mangler. Det er nesten som hullene i manuset mitt. Noe mangler. 

I dag har jeg fortsatt med å lage sceneoverskrifter. Det tar sin tid, for det er ganske mange. I tillegg har jeg redigert litt tekst, men det må jeg slutte med. Det er ikke tid for det nå. Først må hullene tettes. Deretter redigere.
 
 
Lag deg en fin kveld, da 🙂

 

15. jul, 2020

I og med at jeg er ferdig med hovedtrekkene i historien, så består hovedarbeidet nå i å skaffe meg oversikt over "hullene", som jeg nevnte i går. Det blir liksom lettere å tette dem når jeg vet hvor dem er. Så det er det jeg holder på med nå. Det gjør jeg ved å sette inn overskrifter på scenene i manuset, så formaterer jeg dem med "Overskrift 2" (sceneoverskriftene). Det gjøres i Hjem-menyen i Word, under Stiler. Fra før har jeg satt inn kapitteloverskriftene ved hjelp av liste med flere nivåer på Hjem-menyen, og valgt kapittelinndeling. Når jeg da haker av i Navigasjonsrute i Visningsmenyen, får jeg manuset med overskriftene i en egen rute til venstre på skjermen.

Nå når jeg leser gjennom manuset, skriver jeg inn alle sceneoverskriftene underveis, også der det mangler scener, altså hullene. På den måten får jeg oversikt over alle scenene, og jeg kan lett navigere i dokumentet. Dersom noen scener må flyttes på, så er det bare å dra og slippe i ruten til venstre.

Jeg skulle selvfølgelig ha gjort dette da jeg begynte å skrive, men da skrev jeg ukritisk uten å tenke, og jeg hadde dårlig oversikt over fortellingen. Jeg begynte med overskrifter da, men det forstyrret flyten i skrivingen. Derfor gjorde jeg det ikke, men tar meg tid til denne jobben nå. Det lønner seg på sikt.

Så det er det jeg har gjort i dag, skrevet sceneoverskrifter. De skal slettes når jeg er ferdig og manuset skal sendes til forlag (har lyst til å prøve meg på det denne gangen). Jeg er ikke helt ferdig, fordi jeg har skrevet litt innimellom også, ca 350 ord, faktisk, men det går fort unna når jeg først speeder opp. Regner med den jobben er gjort i morgen. Og etter det begynner hulltettingen, altså skriving av nye scener, for alvor. 

Jeg burde bli ferdig med førsteutkastet i løpet av høsten, altså.