27. nov, 2021

Og nå venter jeg på tilbakemelding fra redaktøren. 

Jeg har hele tiden vært i tvil om jeg ville gå gjennom prosessen med å gi ut selv en gang til. Det var veldig gøy og det gikk jo aldeles over forventet med forrige bok, med innkjøp av Kulturrådet og et salg som gikk rett til himmels. Likevel, det tok mye tid og energi. Derfor tenkte jeg at det hadde vært deilig om et forlag kunne ta seg av alt slitet. Samtidig vet jeg jo at markedsføringen, som jo er det som tar mest tid, må jeg gjøre selv uansett. Og sjansen for å komme gjennom nåløyet hos et forlag er minimal. Likevel sendte jeg førsteutkastet til noen forlag. Ja, du leste rett: førsteutkastet. Det er dødfødt, jeg vet, jeg vet. Jeg tenkte likevel at jeg i hvert fall ville gjøre et forsøk, i tilfelle ...

Så i juni sendte jeg manuset til seks forlag. Ikke før i september hadde jeg fått svar fra alle. Selvfølgelig refusjon. Men mens jeg ventet, hadde jeg bestemt meg for å gå gjøre alt selv en gang til. Denne gangen har jeg BoldBooks i ryggen fra start, det hadde jeg ikke sist. Men jeg har samme redaktør. Og nå venter jeg altså på svar fra han.

Det har, som sist, vært mye venting. Først var det å vente på svar fra forlagene. Jeg visste jo at jeg kom til å bli refusert, men jeg følte ikke at jeg kunne sette i gang prosessen med selvpublisering før jeg var helt sikker. Så var det å vente på at redaktøren skulle bli ledig. Når han endelig var klar for å gå i gang med mitt manus, så ble han syk. Og var det leeenge. I hvert fall føltes det sånn. Men nå - nå har jeg fått melding om at han regner med å være ferdig i slutten av neste uke. Og jeg er klar som er egg. Bare så synd at det er tid for juleforberedelser også. Men det skal redigeres og skrives, skrives og redigeres, så blekket spruter 😀. 

Når tid jeg tror jeg blir ferdig? Aner ikke. Jeg tør ikke anslå noe før jeg har fått manuset tilbake. Jeg håper etter påske en gang, men det realistiske er å tenke neste høst. Jeg oppdaterer her så snart jeg vet noe mer, så følg med, følg med 😃

 

 

8. mar, 2021

Sist jeg skrev i loggen, var jeg overrasket over at det hadde gått to måneder siden sist jeg skrev noe her. Nå har det gått fem måneder siden sist. Ja, ja. Er det ikke slik det er? Ivrig i begynnelsen, så avtar det mer og mer. Men altså, jeg tok en skrivepause, og den varte ganske lenge. Til over jul, faktisk. Og så fikk Norge koronavaksiner. De som kjenner meg, vet at jeg har jobbet med vaksinering og smittevern siden 2004, med unntak av noen års pause mens jeg jobbet et annet sted. Så ringte min tidligere kollega i Bodø kommune, vaksinekoordinator, Karin, en dag tidlig i januar, eller kanskje det var i romjula, og spurte om jeg kunne tenke meg å være med i organiseringen av vaksinering i Bodø. Selvfølgelig sa jeg ja til det. Det var en ære å bli spurt, og kjempegøy å få jobbe sammen med tidligere kolleger igjen. Ekstra gøy var det at min tidligere sjef på sykehuset også skulle være med. Så nå er jeg tilbake i ordinær jobb i ca 50 prosent, på timesbasis, og har det gullegodt med det 🙂. 

Men. Det går utover skrivingen. Jeg klarer faktisk å skrive litt før jeg kommer meg av gårde på jobb om morgenen, men det går museskritt fremover, og på ingen måte i det tempoet jeg hadde planlagt at det skulle gjøre etter jul. Derfor må jeg bare konstatere at jobb og romanskriving ikke er en god kombinasjon for min del. Så - nå har jeg tatt meg en uke vaksinefri. Det er et godt tidspunkt nå, før Norge får nye forsyninger med vaksiner og vi har det relativt rolig i vaksinasjonslokalet. Jeg har bunkret meg inne i skrivehula mi i Sulis igjen, så nå skal det skrives intensivt i ei hel uke. Jeg er på andre redigeringsrunde, ca halvveis i manuset, med redigering og omskriving, sletting og skriving av nye scener. Når jeg bare kommer meg gjennom et par kneiker nå, så tror jeg det skal gå relativt raskt å komme gjennom resten. Tenk om jeg blir ferdig i løpet av denne uka! Det hadde vært deilig 🤩.   

 

1. okt, 2020

Hu hei, som dagene flyr - sist jeg skrev i loggen, var 16. august. 16. august! Hjelpe og trøste 😲. I dag er det 1. oktober - hvor er dagene blitt av? 

Den 22. september anså jeg meg såpass ferdig med førsteutkastet at jeg sendte det inn til min skrivecoach, Ingelin Røssland. Det er noen scener som mangler på slutten, så hun ville at jeg skulle lage en oversikt over det jeg tenker skal være sluttscenene. Det gjorde jeg og sendte det av gårde. Så nå har jeg tatt pause i skrivingen, og det er egentlig ganske deilig. Nå skal manuset få modnes før jeg tar det frem igjen og gyver løs på nytt. Tenk om jeg blir ferdig med det før sommeren? Nei, det tør jeg nesten ikke å håpe på. Jeg har masse researchstoff fra i sommer som skal skrives inn, spesielt i begynnelsen, så det kommer til å bli en del omskriving. Det er nå det virkelige arbeidet begynner. 

Før jeg sendte fra meg manuset, hadde jeg samskriving med en av de andre kursdeltakerne hos Ingelin. Vi var på hver vår hytte (vel, hytte er kanskje ikke helt korrekt for mitt vedkommende, jeg var i skrivehula mi i Sulis, som er en leilighet i et borettslag) på hver vår kant av landet. Vi startet dagene med å snakkes på FaceTime om hvor langt vi var kommet og hva som var planene videre. Så ble vi enig om hvor lenge vi skulle skrive, og så snakket vi på FaceTime igjen, før vi tok en ny skriveøkt. Du verden, så effektivt det var. Vi leste det vi hadde skrevet høyt til hverandre, og gav hverandre konstruktive tilbakemeldinger. Det var virkelig matnyttig, og så kjekt å strukturere seg på den måten.

Så om du skriver og har noen du kan avtale samskriving med, så anbefaler jeg det absolutt. Jeg har ei skrivevenninne også, der vi gjør det samme. Noen ganger treffes vi fysisk også. Det er enda mer gull verdt. Så, altså, samskriving er tingen. Forutsatt at man klarer å være strukturert, og ikke la tiden fly bort i skravling om andre ting. 

Lykke til med skrivingen din 🙂

 

16. aug, 2020

Det ble ingen dag 6 og 7 i skriveuka. Hverdagen tok meg, og så dro vi til Finnmark på research den samme dagen som mine kjære reiste sørover. Men jeg har jobbet med manuset mens vi har vært på tur. I tillegg til salg av den forrige boken, Ildtunger. Det har vært en intens jobbsommer, samtidig som det har vært utrolig gøy og givende.

Jeg har fått satt overskrift på alle scenene i manuset, slik at jeg lett kan navigere i dokumentet. Det gjør det hele så mye enklere, nå som jeg skal skrive nye scener for å fylle ut historien. I og med at jeg dermed også har lest gjennom hele manuset, som nå består av snart 53 000 ord, har jeg også fått en klarhet i hva som mangler. Så nå er det bare å skrive i vei. I dag fikk jeg ned 1086 ord i en fei, og da er det gøy å skrive, når ordene flyr gjennom fingrene nesten uten å ha vært innom stasjonen i hjernen. Og da kjenner jeg inspirasjonen komme også. Jeg må innrømme at det har vært en tung skrivevinter og -sommer. Nå håper jeg at dagen i dag var det som skulle til for at jeg flyter videre gjennom førsteutkastet, uten noen særlige hindringer. 

Ha en god dag der du er. Og skriver du, så gi deg aldri, selv om det i perioder er tungt. 

 

17. jul, 2020

"Møter du opp hver dag?" Det er min skrivementor, Ingelin, som spør på denne femte dagen i skriveuka. Stiller jeg opp for meg selv? Gjør jeg det jeg har planlagt? Følger jeg rutinene mine? Svaret mitt er ja. Og nei. De fleste dager gjør jeg det. Jeg står opp. Spiser frokost. Leser boken. Og så jobber jeg med manuset. Men så er det noen dager jeg ikke gjør det. Sånn som i morgen. Og i overmorgen. Da går det ikke, for da har jeg to smårollinger i huset. Barnebarna på tre og fem er kommet tilbake etter en roadtrip i Lofoten og Vesterålen sammen med foreldrene. Og da blir alt som heter vaner og rutiner og skrivetider forstyrret. Så jeg har dager der innarbeidete rutiner blir avbrutt av hverdagen. Det viktige er, syns jeg, for min egen del, i hvert fall, at jeg ikke lar meg stoppe av det. Jeg vet at det er slik. Det må jeg akseptere. Og så henter jeg meg inn når den vanlige dagen kommer tilbake, og fortsetter der jeg måtte stoppe. Men jeg MÅ ikke la avbruddene ødelegge for meg. Da er det kjørt. Så jeg må innrømme at jeg er spent på om jeg klarer å få skrevet noe mens jeg er på researchtur til Finnmark. Uansett så kommer jeg til å jobbe med manuset. Research er også jobb. 

I dag har jeg fortsatt med å lage oversikt, pluss at jeg har skrevet underveis, og 51 000 ord ble passert. Nå er det kvelden. Sees i morgen.