14. jul, 2020

I dag er jeg veldig fornøyd med meg selv. Den 24. juli legger vi i vei mot Finnmark. Jeg skal på researchtur, og min gode hjelper, mannen i huset, skal være med. Første researchstopp er Enare i Finland, der neste bok starter. Deretter kjører vi til Vestre Jakobselv, en bygd utenfor Vadsø, hvor handlingen i boken utspiller seg. Der har vi leid hus for 17 dager.

Jeg har lenge tenkt at jeg må lage en plan for researchen, eller i hvert fall en oversikt over hva jeg skal undersøke nærmere mens jeg er der oppe. Og det er det jeg er så fornøyd med i dag - jeg har begynt å lage denne oversikten. Den ble lang, gitt, og enda er jeg ikke ferdig. Det er myyye jeg må finne ut av: hvordan bodde man i 1843? Hva spiste man? Hvilke klær og sko gikk man i? Hvordan ser elva ut i Enare? Enn i Jakobselv? Hvordan reiste man? Var det vei på den tiden? Hvordan kom man seg fra Jakobselv til Vadsø? Hvor i Jakobselv bodde man i 1843? Og hvor mange finlendere bodde det der da? Het det forresten finlender, eller kanskje lapp? Het det Finland, eller Lappland? Hva er egentlig Ruija? Hvordan omtalte man de forskjellige språkene - sa man norsk? Finsk? Lappisk? Og masse, masse mer - jeg tror jeg skrev fem sider med punkter som jeg må dykke ned i. Så - jeg er fornøyd med at jeg endelig fikk gjort dette. Jeg har ikke fått skrevet noe særlig på historien, noen få ord bare, men den jobben jeg har gjort i dag, er viktig, den også. Klappe-klapp på skulderen 🙂 

 

13. jul, 2020

Jeg har nesten aldeles glemt at jeg har denne skriveloggen. Det har skjedd så mye og det har vært så fint vær og jeg har hatt så mange jern i ilden, ikke minst jobbet hardt for å selge Ildtunger, at det å skrive logg har blitt nedprioritert. MEN - så ble jeg i dag påminnet at jeg jo faktisk har denne loggen, eller skrivedagboken, om du vil. Min eminente skrivementor, Ingelin Røssland, har sparket i gang en skriveuke for oss som hun er mentor for. Det vil si at vi skal skrive intensivt i ei uke, der hun gir oss oppgaver og dytt i ryggen gjennom videomoduler hver dag. Den opprinnelige skriveuken var egentlig i forrige uke, men da hadde jeg huset fullt av datter, svigersønn og to barnebarn, så da ble det ikke noe bokarbeid. Modulene er tilgjengelig for oss som ikke hadde anledning da, så nå kjører jeg på denne uken i stedet. Og på denne første dagen, som for min del altså er i dag, oppfordrer hun oss til å dokumentere skrivingen, og da kommer plutselig loggen til sin rett igjen. Så - here we go :-) 

Førsteutkastet til bok nummer to i trilogien, som jeg har bestemt meg for skal hete Ildtunger, hele trilogien, altså, er snart ferdig. I dag rundet jeg 50 000 ord på bok nummer to. Det vil si at jeg er godt over halvveis. Målet er mellom 70- og 80 000 ord. Selve historien er egentlig ferdigskrevet, men den har store hull som må fylles. Det jeg holder på med nå, er å lage meg en oversikt over disse hullene, og så er det bare å tette dem. Eller, "bare" er det ikke, men det er det jeg har igjen. Kanskje jeg rekker det i løpet av sommeren. Det hadde vært kult. 

 

7. mai, 2020

Det sa bare stopp. Sånn. Etter at vi kom hjem fra Spania, skrev jeg nesten ingenting. Så kom 1. april, dagen for innlevering av manuset til min skriveveileder, Ingelin. Hun hadde såpass mange manus hun skulle lese, at hun mente jeg kunne vente med å levere mitt til etter påske. Jeg burde puste lettet ut, juble for at jeg nå fikk flere dager til å nå målet, og sette meg ned for å skrive så blekket sprutet. Det motsatte skjedde. Jeg var så innstilt på at jeg skulle ha pause fra 1. april, at den pausen bare kom helt av seg selv. Jeg har ikke skrevet ett ord etter det. Men: nå har Ingelin lest manuset, og i går hadde vi et Zoom-møte der hun gav meg tilbakemelding. Jeg skal jobbe mest med siste halvdelen, jeg må skrive om noe og skrive litt mer noen steder. Ellers var hun veldig fornøyd og gav meg masse skryt (som en dyktig veileder jo gjør, hehe). Jeg fikk mange gode tips som jeg tar med meg, så nå har jeg hatt pause lenge nok. Inspirasjonen er tilbake, og jeg bretter opp ermene igjen. I morgen blir det kaféskriving, juhuu 🤩.

 

30. mar, 2020

Jeg skrev omtrent 400 ord på torsdagen. Da jeg tok frem manuset dagen etter, ble det til at jeg redigerte såpass mye og skrev så mye tillegg, at jeg likegodt slo de to dagene sammen i ordregnskapet mitt. 

Ord for dagen: 1093, så et snitt på litt over 500 ord per dag skal jeg klappe meg selv på skuldra for i disse dager. Jeg er trøtt og sliten, og ikke så lite lei. Manusallergi, kaller noen det. Puh! 🤪 

 

30. mar, 2020

Himmel og hav - vi kom oss hjem! Jeg våknet kl 03.45 i natt og fikk ikke sove. Jeg snudde og vrei på meg, talte sauer og stjerner og jeg vet ikke hva, men ikke pokker om jeg klarte å sove. Og jeg som har sovet så godt siden vi kom til Spania. Til slutt gav jeg opp. Jeg satte meg opp, fant frem telefonen for å få tiden til å gå. Frank-Eilert våknet selvfølgelig av det, så han gikk og la seg på et annet rom. Så kom jeg på at jeg skulle se om det var ledige plasser på fly. Ikke at jeg trodde noe på det, men det skadet ikke å sjekke. Og da hadde SAS satt opp et ekstra fly som gikk fra Malaga via Alicante til Oslo. Det var fem plasser ledig! Herre min hatt, da var det bare å svinge seg rundt. På 1-2-3 hadde jeg fått bestilt billetten, uten gubben sitt samtykke. Jeg tenkte som så at om han hadde lyst å bli her til den 23., vår opprinnelige hjemreisedato, så fikk han bare bli det. Jeg skulle i hvert fall hjem. Vi måtte kjøre kl 10, fordi vi skulle innom Jarl med maten før vi kjørte til flyplassen. Nå var klokken 05.30. Så da var det bare å svinge seg rundt. Frank-Eilert ble orientert om saken, og heldigvis ble han med på notene. Han ordnet alt det praktiske med huseier og huset, jeg pakket, og plutselig var vi klar til å kjøre. 

Alt var stengt på Alicante lufthavn, bortsett fra en kaffeshop der det var en halv kilometer kø. Jeg stilte meg i den, i god avstand til personen foran meg. Heldigvis fikk vi kjøpt litt og spise der, for om bord i flyet var det ingen servering. Vi landet på Gardermoen ca kl 17.30. Heldigvis var serveringsstedene åpne. Vi hadde jo ikke spist ordentlig siden tidlig i morgest. Mens vi satt der, fikk jeg avtalt med sønnen min at han skulle sette bilen vår på flyplassen, slik at vi kom oss hjem uten å eventuelt smitte noen. Vi skulle jo rett hjem i karantene. 

Så nå er vi hjemme i eget hus igjen. 14 dagers karantene venter oss. 

Jeg skulle jo skrive på flyet, men hodet var ikke i form etter å ha vært våken siden midt i natta. Svært lite produktiv, med andre ord. 

Dagen etter, 18. mars, var det ikke bare hodet som ikke var i form, hele skrotten ropte etter søvn. Så dårlig med skriving, med andre ord.  

Dag 76: 0 ord.

Dag 75: 68 ord