30. mar, 2020

Jammen ble det ikke en skrivefri dag i dag også. Herlighet, én ting er i hvert fall skråsikkert: Jeg blir ikke ferdig med førsteutkastet. Vi tok oss en egenpleiedag. Jeg fikk fikset og stelt neglene, som bar preg av noe dårlig behandling, og Frank-Eilert unnet seg en time med ekte thaimassasje. Han var superfornøyd med det. Så det har jeg også tenkt å få med meg. Til uka, kanskje. Etterpå spiste vi på kinarestaurant. Av alle ting. I Spania, liksom. Men deilig mat var det. 

Antall ord: 0

 

30. mar, 2020

Den ene fridagen avløser den andre 🤪. I dag har vi avtalt å møte en kompis som vi ble kjent med hjemme før vi reiste til Spania. Han har en finka (liten gård) utenfor Villajoyosa. Før vi drog, fikk jeg med meg et webinar om det å lage onlinekurs. Ikke at jeg planlegger direkte kurs, akkurat, men jeg har noen tanker om noe annet. Jeg er bare ikke helt sikker på hvordan jeg skal få det til, og jeg er ikke så sikker på at ble så mye klokere i dag. Det jeg er helt sikker på, er at jeg ikke skal betale 40 000,- for å lære meg det, som slike kurs koster. Da får det helle bare bli med tanken. Men jeg tror det er en god tanke. 

Ellers var det veldig hyggelig å treffe kompisen vår i Villajoyosa. Vi kjørte tidlig for å rekke å se oss litt om før vi skulle møte han. Så møtte vi han tilfeldig i en trang, koselig gate i gamlebyen, utenfor leiligheten til Bjørn og Oddveig. Vi spiste lunsj på en hyggelig restaurant, der vi kjøpte den maten vi ville ha selv, så tilberedet restauranten den. Mens vi satt der, kom en annen bekjent fra Bodø bort til oss. Hun har også leilighet i Villajoyosa. De kom ned med samme fly som oss, og vi avtalte at vi skulle komme på besøk i løpet av de dagene vi skal være her. Nå fortalte hun at hennes datter, som er lege, har oppfordret henne til å komme hjem, fordi hun er i risikogruppen. De har fått plass på fly i morgen. Hun oppfordret oss til å reise hjem, vi også. Grensene kommer til å bli stengt, sa hun. Hmm 🤔. Etterpå drog vil til finka da Vida, der Jarl bor. En veldig hyggelig og inspirerende dag.

Da vi kom hjem, holdt regjeringen i Norge pressekonferanse. Den norske regjeringen setter inn de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid, for å bekjempe koronaviruset. Skoler og barnehager blir stengt, folk får ikke være i lag, arbeidsplasser må stenge. Kulturarrangement blir avlyst. Spisesteder, puber og barer må stenge. Likeså frisører og andre lignende virksomheter, og treningssentre. Uvisst hvor lenge. Det er helt sprøtt, men det er så nødvendig. Hvis vi alle er superflink til å gjennomføre tiltakene, så kan vi kanskje redusere tiden disse aggressive tiltakene må vare.

Så nå fikk vi noe å tenke på. Skal vi reise hjem før tiden, eller ikke? Jeg har sjekket om det var noen ledige plasser på noen fly, det er det ikke, og det er umulig å komme gjennom på telefonen til SAS. Jeg har også kontaktet UD på messenger. De bare viser til regjeringens reiseinformasjon, og der står det ikke noe spesifikt. Heldigvis registrerte vi oss på reiseregistrering.no før vi dro, så hvis de skjer noe spesielt, får vi vel beskjed. Foreløpig kan vi ikke gjøre så mye annet enn å følge med på nyhetene og sjekke om det er plass på fly. Jeg er spent på hvordan det blir her i Spania. Heldigvis er det fint vær. 

Det ble ikke noe skriving i dag heller. Hadde tenkt å skrive da jeg kom hjem, men det ble ikke noe av. Antall ord: 0.

 

30. mar, 2020

Jeg må bare si det, jeg blir sliten i hodet av skrivingen. Overraskende sliten. Jeg trooor kanskje at det har å gjøre med noe smertegreier som er konstant til stede i skrotten, og så innbilder jeg meg at jeg skal klare mer enn jeg klarer. Og så blir jeg skuffet over meg selv når jeg ikke klarer det. Meeen, det er vel bare å innse at sånn er det. Så - i dag innvilget jeg meg en hviledag. Med god samvittighet. Så det, så. 

Vi drog til Les Fonts d´Algar, Costa Blancas flotteste fossefall, sies det, ca 15-20 minutt å kjøre fra her hvor vi bor. Det er en elv som danner små og store fossefall og naturlige laguner fylt med krystallklart fjellvann. Til sammen utgjør dette et aldeles nydelig naturområde. Det var så fint lagt til rette med trapper og opparbeidete koselige stier langs elven og innimellom trærne. Små, trivelige kaféer var å finne både i naturområdet og i fjellandsbyen der vi parkerte bilen. Stedet ga fra seg en så god ro i kropp og sjel. Folk badet i den største lagunen, der en av de store fossene kom ned, noen hadde med seg nistepakker og hadde funnet seg koselige steder i skyggen. Det var så fint å være der, så om du er på Costa Blanca en eller annen gang, og du ikke har vært der, anbefaler jeg turen. Det var utrolig fint. Og er det varmt, så må jo det være en yppelig plass for å avkjøle seg, som et alternativ til å bade i havet. 

0 ord i dag. 

 

30. mar, 2020

10. mars. Nå har jeg 21 dager å gjøre det på, å bli ferdig med førsteutkastet til 1. april. HA-HA. Jo, jeg må jo le. Jeg har skrevet omtrent 38500 ord. Det sier seg selv at jeg ikke kommer til å ha ferdig et førsteutkast på tre uker i dette tempoet. Men jeg skal ha for at jeg hadde trua. Og for at jeg har gjort et forsøk. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg slettes ikke kommet så langt som jeg tross alt har. Nesten et halvt manus på noen dager over to måneder. Jeg får si meg fornøyd med det. 

Men jeg har altså skrevet i dag også. Ikke så mye, men ett ord her og ett ord der, det blir nå en historie av det til slutt. Etter skrivingen drog vi ned til Albir og spiste lunsj på Café Opera. Det må nevnes at vi gikk fort forbi en restaurant med det klingende navnet Café Corona 😀😀. Når det er sagt, så er vi litt spente på hvordan koronautviklingen kommer til å bli. Foreløpig er det få tilfeller i Spania, men vi får jo med oss at det skjer ting i Italia.

Ellers har vi hatt en rolig dag, holdt oss ved teltet, for å si det sånn. Deilig å ikke gjøre noe også, bare slække ved bassengkanten. Vi har gode dager. 

Antall ord i dag: 362 

 

16. mar, 2020

Jeg holder koken. Det fungerer fortsatt bra å skrive rett etter frokost, så fornøyelser etterpå.

I dag kjørte vi til Calpe og gikk opp til toppen av Calpeklippen, et populært turistmål i et vakkert naturreservat 11 km fra Altea. Vi hadde hørt at det var bratt opp dit og at kalksteinen i fjellet var glatt. Det var med andre ord ikke for alle å komme seg opp, og spesielt ikke ned, ble det sagt. I hvert fall måtte man være i god form og ha godt fottøy. Dermed måtte jo vi teste.

Vi hadde veldig lyst til å komme oss på toppen, men var enig om at sikkerheten kom først. Derfor skulle vi ikke ta noen sjanser. Så, da vi hadde parkert, oppdaget jeg at jeg hadde glemt å skifte fra innesko til utesko før vi dro hjemmefra. Ja, det ER mulig. Shitt! Jeg som har tatt med meg gode tursko, jeg sto der i bare sandaler for å gå 550 meter omtrent rett opp. Men neimen om vi kjørte tilbake! Vi fant ut at vi skulle gå opp til der den verste stigningen startet, så kunne vi vurdere resten derfra. Og da vi kom dit, så vi at det burde være både mulig og sikkert å komme helt opp, selv med sandaler på føttene. Vi møtte faktisk en som gikk barfot. Det var litt glatt steinur enkelte steder, men det var på ingen måte uoverkommelig, selv med sandaler. Vi hadde en nydelig tur, og vi kom oss helskinnet både opp og ned. 

Før turen fikk jeg skriblet ned hele 560 ord. Jeg sier meg fornøyd med det.